à sol, du sende kvite brev om lys og lyster fra univers, kor lite e kjent. VÄr Jord, di syster i himlarommÄ blÄ, kan skimta vÄren vinka nÄ fra fjerne stjernekyster.
Og snÞ og kalde dagar drar med tankar skitne vekk fra sinn og hagar. Og som et vÄrens vitne ei snÞklokka av rein fryd stÄr pÄ sitt grÞnne bein. Velsigne deg, du litne!
Ja, sol og vÄr sÄ drive fuglane te strevet. Di bygge reir av sivet mens sunnavinden leve. Ha takk, du gule sol fra kvitveis og fra blyg fiol og alt sÄ fins i livet!