Stille rundt bÄten, stille som stjerner nÄr jorda er avskrudd og menneskers ord, famlende tanker og drÞmmer glemt. Jeg legger Ärene i hver sin tollegang, senker og lÞfter dem. Lytter. Det vesle plasket av drÄper i havet sementerer stillheten. Sakte, mot en annen sol, dreier jeg bÄten i tÄka: Livets tette ingenting. Og ror, ror.